Om forliksrådet!

Velkommen til Forliksraadet.com, et privat nettsted om forliksrådene i Norge og oppgavene til disse. Vi har også valg et vinkling med litt kritisk blitt på ordningen med forliksrådet.

For mange er første møte med forliksrådet en noe ubehagelig opplevelse nærmest uavhengig av sakens anledning. Forliksrådet har domsmyndighet i Norge og fungerer dermed som den laveste rettsinstansen i landet. Stor er derfor overraskelsen til mange da de i sitt møte med forliksrådet erfarer at medlemmene der gjerne har null juridisk kompetanse og er valgt gjerne på grunn av tidligere politisk karriere i lokalmiljøet. Dette kan naturligvis skape stor frustrasjon når man mener man har en vanntett sak juridisk sett men allikevel taper fordi forliksrådets medlemmer åpenbart ikke har kunnskap om lovverket og lar sin avgjørelse preges av synsing, egen rettsoppfattning og kanskje også den såkalte trynefaktoren. Problemet man da sitter med er om man skal bruke betydelige beløp på å anke saken man etter all sannsynlighet vil vinne men med risiko for å måtte dekke egne saksomkostninger. Mange velger derfor å la vær og forliksrådets dom blir stående. I alt for mange tilfeller er disse dommene feil i forhold til gjeldende lovverk og rettspraksis. Instansen er således etter vårt skjønn en stor verkebyll i en rettstat som Norge.

Dessverre blir ordningen med forliksrådet utsatt for svært lite kritikk i det offentlige rom da mange fremmer den som den perfekte løsningen i et demokrati for at "mannen i gata" skal kunne få prøvd sin sak. I stedet for er forliksrådet en instans hvor seriøse og useriøse kreditorer på egenhånd eller ved hjelp av inkassoselskap sender inn forliksklage rekke krav som fremstår særdeles tynt begrunnet og som de samme aktørene neppe hadde turt å sende inn til tingretten i frykt for rettergangsbot og offentlig skrape i lakken. Det er en kjennsgjerning at i rundt 90 % av saker i forliksrådet som gjelder pengekrav blir det avsagt uteblivelsesdom fordi innklagede ikke møtte. Fra kreditors synsvinkel forklares dette gjerne med lav moral og likegyldighet hos skyldner. Den reelle forklaringen er vel i mye større grad at uteblivelse skyldes følelse av avmakt og frykt for det ukjente hos skyldner som ender opp med å ikke møte.  Dermed er det bare for useriøse kreditorer å kjøre på. Kostnadsrisikoen for hver sak er kun kr 860,- og dersom en "skyldner" protesterer og virker oppegående kan saken alltid trekkes for å unngå unødvendig negativ fokus. De fleste saker blir allikevel kjørt gjennom og ofte med dom i kreditors favør basert på et alt for tynt grunnlag som ikke ville holdt mål i høyere instanser. Selvfølgelig skjer det at det avsies feilaktig dom den andre veien også men da er det snakk om en profesjonell aktør som taper og som har helt andre ressurser tilgjengelig både til å vurdere sakens rettmessighet på forhånd og til å anke saken til tingretten.

Forliksrådets hovedintensjon er som navnet tilsier å mekle mellom partene i håp om å komme til enighet. Når partene strekker seg langt men allikevel ikke kommer til enighet så opplever de i ettertid at forliksrådet bruker meklingsutkastet som en løsning selv om de etter all sannsynlighet hadde vunnet frem med hele kravet sitt. Veldig ofte skjer dette da forliksrådet oppfatter dette som en løsning som er til det beste for begge parter. Dette er uheldig da de som er villige til å fire på kravene for å komme til enighet indirekte straffes for dette når meklingsforsøkene ikke når frem og dom skal avsies.

Dette nettstedet er privat drevet og må ikke forveksles med noe offentlig informasjon om eller fra forliksrådet. Den kritikk som rettes mot ordningen er forliksrådet er subjektiv og vil selvfølgelig være en kilde til diskusjon.